Tempelfesten i Paro

Skrevet av Gunnar Skjolden, 14.05.2010

Tempelfesten i Paro finner sted hvert år omkring vår palmesøndag, turen til Bhutan og Sikkim faller sammen med vår påskeferie, og er en stor opplevelse.

” - I Himalayas stummende nattemørke gikk prosesjonen fra den gamle festningen i Paro til stevne-plassen utenfor, høyt over dalen der det var lauvsprett og vårblomstring. Bare fakler lyste. Munkene bar med seg en enorm pakke. Så kløv de opp på en vegg i fjellsiden, de safrangule og høyrøde munkedraktene kunne så vidt skimtes idet pakken ble heist opp på tempelveggen og festet forsvarlig helt øverst og så åpnet, det var en rull som et teppe. Et kollektivt gisp fra titusener av struper da teppet ble foldet ut på veggen, - en thanka, et applikert bilde av en buddhistisk helgen, den store Guru Rinpoche
Vi fremmede så det som det lekreste håndarbeid, troende bhutanesiske buddhister så en sterk ånde- lig realitet. Munkene blåste i sine lange ”teleskop”-basuner og slo på trommer og cymbaler, og lang-somt, langsomt la solen et lysskjær over dalen og sensasjonelle tempeldanser fylte dagen”.

Dette skrev jeg forrige gang jeg var i Bhutan til tempelfesten i Paro.

I år var opplevelsen litt annerledes. Ikke før var thankaen rullet ut og de store prosesjonene tok til, så kom de første dråpene – forsiktig til å begynne med. Vi brøt opp fra stevneplassen og kom oss ned til bussen i tide. På med vindusviskerne. Tusenvis av bhutanesere ble gjennomvåte den morgenen, mandag i ”den stille uke”. Vi kom oss i hus på hotellet vårt, krøp ned under dyna et par timer til mens vårregnet falt lett utenfor. Så gikk turen videre, opp gjennom passene, sving etter sving på landeveiene, flankert av magnoliatrær og rhododendron i blomst, store ”skaulugger” av buddhistiske bønneflagg i glenner i skogen, til vi nådde Probhjika-dalen, der vi gikk fine vandreturer i disig vårlys. Dette er en bredal på nesten 3000 meter over havet, omkranset av furutrær og dvergbambus. Her så vi noen få eksemplarer av de naturvernbeskyttede svarthalstranene. Tre individer, en som hadde skadet vinge og ikke kunne fly, to som holdt ham med selskap. Resten av flokken hadde for lengst tatt av mot Tibet hvor de skal gresse på sommerlige enger.

Tempelfesten i Paro finner sted hvert år omkring vår palmesøndag, turen til Bhutan og Sikkim faller sammen med vår påskeferie, og er en stor opplevelse. Både folkeliv, kultur og natur er på vår side.

Jeg regner med at Sabra Tours setter den opp igjen påsken 2012 (påsken 2011 vil jeg gjerne invitere dere til å oppleve Filippinene, der folk har sin helt spesielle måte å feire høytiden på). Men om noen vil lese mer om Bhutan fikk jeg her vinter anbefalt en bok som jeg har hatt stor glede av å lese. Britta Das er tysk-kanadisk og arbeidet et år som frivillig fysioterapeut ved et sykehus i Øst-Bhutan på nittitallet. Boken ” Buttertea at Sunrise. A Year in the Bhutan Himalaya” har lært meg mye. At denne tyske damen har fått et indisk etternavn røper vel hvordan det går med henne og legen fra India som blir hennes mentor på sykehuset, meget romantisk. Men, dette til side, Britta Das er en god iakttaker og hun er god med mennesker. ”www.bokkilden.no” kan skaffe den, om nærmeste bokhandel er litt i tvil.
En god bok for å summere inntrykkene for alle som har vært i Bhutan, og god forberedelse for dere som planlegger å reise.