De kaller landet sitt Paradis:

Bhutan og Sikkim - Det Siste Shangri-La

Vårblomstring i Himalayas sydskråninger, tempelfest i Paro, tehovedstaden Darjeeling, utsikt mot Kanchenjunga i soloppgang

NB! Ny dato: 02.-19.april 2012

“Over alt ellers har dramatiske hendeler funnet sted. Det som det står om nå, er om det bhutanesiske folket og vår religion skal overleve. Vi er virkelig den siste skanse for buddhismen i Himalaya.”
Druk Gyalpo / Kong Jigme Singye Wangchuck

Sitatet av Kong Jigme Singye Wangchuck er gjengitt fra Barbara Crosette: «So Close to Heaven. The Vanishing Kingdoms of the Himalayas», New York 1995. Kong Jigme Singye Wangchuck ble i
2006 / 2008 avløst av sin sønn King Jigme Khesar Namgyal Wangchuck. Tittelen Druk Gyalpo betyr Dragekongen

Bhutan, Tordendragens rike, ligger godt gjemt i hjertet av Himalaya. Det grenser mot Tibet i nord, Sikkim i vest og India i sør. Her er snødekte fjelltopper i nord - der isbreene smelter og lager store elver som strømmer nedover fjellsidene og vanner de grønne, frodige dalførene og passerer gjennom tropisk jungel ved den indiske grensen.

Bhutan er verdens eneste buddhistiske kongedømme - et land fullt av kontraster. Landet er på størrelse med Sveits, men langt mer sparsommelig befolket. Det har en helt egen sjarme – magi, vil mange si. Fjellene er vakre, fjerne, opphøyede – i den grad man ser dem, skogen er tettvokst, og folket vennlig. Luften er krystallklar, arkitekturen egenartet, religionen særegen, kunsten fremragende.
Her er ingen tiggere, svært lite tyveri, så og si ingen vold og kriminalitet. Landet har aldri vært kolonisert, og folket er svært stolte av kulturen sin.

Tidspunktet for turen faller sammen med den store årlige religiøse festivalen, Paro Tsechu. Høytiden foregår over flere dager, med det avsluttende klimaks når verdens største thanka (religiøst billedteppe) rulles ned langs veggen av Paros gamle kloster i det solen står opp. Festivalen samler folk fra alle deler av landet. Det er en unik opplevelse vi får dele med bhutaneserne, med mulighet for å møte folk fra
alle kanter av landet, se de farverike folkedraktene og oppleve festen på nært hold. Religiøse festivaler i Bhutan er høytid, men også fest og moro, med sang, musikk og dans. Er vi heldige, får vi oppleve nasjonalsporten, bueskyting, på nært hold. Bhutan har deltatt i denne grenen i de olympiske leker.

Mens kongen av Bhutan er mer opptatt av «brutto nasjonal lykke» enn av den evige kamp for materiell velstand og bruttonasjonalprodukt, og vokter landets politiske, økonomiske og kulturelle selvstendighet med ørneblikk og nidkjærhet, er Sikkim, et annet gammelt kongerike litt lenger vest i Himalayas sørskråninger, nesten totalt integrert i India. Her møtes buddhistiske fjellfolk og hinduer fra
lavere strøk på en myldrende kulturell og økonomisk arena. Og mens Himalaya, snøens bolig, virker ganske fjern i de skogkledte skråningene i Bhutan, er Kanchenjunga, verdens tredje høyeste fjell, alltid innenfor synsfeltet i sentrale deler av Sikkim. Beymul Denjong kaller fjellfolkene landet sitt, Den skjulte dal med ris-marker. På kulturelitens språk betyr Sikkim Det lykkelige hus. «Urbefolkningen» lepchaene kaller regionen Nye-mae-el. Det betyr Paradis...

Vi er blant de få som får oppleve dette. Bhutan har klare grenser for hvor mange turister som slipper inn – og det koster. Innkvarteringen er grei: Både i Bhutan og i Sikkim på gode lodger og små hoteller. Maten er nærmest hjemmelaget. Hyggefaktoren er høy. Og fjellfolkene gjør et dypt inntrykk. Adkomst er ikke så enkelt. Bare Bhutans eget flyselskap har trafikk dit, noen dager i uken. Vi har valgt å fly ut og hjem via Kolkata. Det gir litt tid til akklimatisering på vei ut, og en kjapp pust i bakken på vei hjem. Litt komplisert, men det beste vi kunne finne.

For mange er dette reisen til Shangri-La, et nærmest mytisk land gjemt dypt inn blant fjellene. Det er vår, og rhododendrontrær og magnolia står i blomst. I liene ligger tepper av vårprimula. Tempelklokker klinger. Eventyret kan begynne...